fjóla gjør ting hun ikke kan #1



jeg er alene. en fredagskveld, med tilbud om selskap, har jeg valgt å være alene. de siste ukene har virkelig bydd på det éne og det andre hva fysisk og psykiske utfordringer angår. jeg har blitt min egen sjef, flyttet mange mil bort, men hjem. nå sitter jeg i en av stuene i hjemmet ved sjøen, og har ingen planer om å dra noe annet sted resten av kvelden. dette har jeg utsatt hele livet. det å være i selskap med bare meg er ikke noe jeg kjenner til, for jeg har aldri vært alene før. agendaen for kvelden:

kure håret.

lage pincurls (noe jeg aldri har fått ordentlig til, men youtube er bare det mest geniale oppslagsverket  e v e r ! håper tutorialsene kan lære meg å mestre kunsten)

lese siste utgave av elle decorations.

puste.

til nå kjennes det bra. kanskje jeg kan lære meg å like mitt eget selskap. det hadde vært fint. 

å! klokken er 20.04 og det er 17,9 grader ute. dét er fint det. og så reiser vi til provance om litt over en måned. det er også veldig fint!

 

_fjóla

vegen videre.

det er fredag og jeg har vært på kurs de siste dagene. i dag var jeg hjemme klokken fire, noe jeg aldri pleier en fredagsettermiddag. hele livet mitt har blitt snudd iløpet av de siste to månedene. om bare tre arbeidsdager, har jeg avsluttet min oppsigelsestid på barbereren i byen som jeg har kalt min de siste fire årene. fire år. det har skjedd latterlig mye de siste fire årene. på godt og vondt. jeg skal egentlig pakke ned livet mitt for tusende gang, men jeg begynte å rydde på skrivebordet på macen heller. guri land (påvirka) jeg har notert mye rart i textedit de siste årene! ikke rart som i sært, men når jeg leser det nå, mye senere, kjennes det som om jeg har bodd her kjempelenge. og fire år eg faktisk nesten en sjettedel av livet mitt. denne teksten er cirka like kaotisk som tanken mine, men det føles så deilig å skrive igjen. det skal jeg gjøre mer av når jeg flytter hjem for å starte min egen barberer. så uvirkelig, men så deilig. det er min tur. og det skal bli så bra!

nå skal jeg begynne å samle sammen tingene mens jeg drikker gran reserva. fordi.

_fjóla

om å være syk.

jeg ligget strekk ut siden fredagskveld med ilende smerter i kroppen. null næring, da alt kommer i retur, og så mye søvn at drømmene mine overlapper hverandre. når jeg våkner er jeg svett, for jeg aner ikke hva som faktisk har skjedd, og hva som er surreaslistisk. til jeg skjønner at jeg ikke har forlatt fosterstillingen siden fredag. hodet dunker og ryggen stikker i smerte. ritzkjeks og litt cola. feberen har begynt å gå ned, kjennes det ut som, og jeg bøtter ned med vann, da det frem til i går kom i retur ved første lille bevegelse. jeg  h a t e r  å være syk. liker ikke å ha det vondt, og synes ordentlig synd på meg selv. over.

om å være for følsom.

ofte når jeg tar til tårene, får jeg høre at jeg er  f o r  følsom. hver gang noen sier det stikker det langt inni meg. jeg går fra å være trist til å bli sint. inni meg. uten lyd.

 

det er en tid i mitt liv, hvor jeg ikke husker årstall. jeg husker ikke bestemt hva som skjedde på bursdagen min, eller hva jeg gikk i på søttende mai. jeg kjente med utilpass i kroppen min, og lagte reir med tingene mine, og bøyde meg i vind og bris som et lite tre fra andres ønsker og forventinger. det er andre ting jeg husker. som at jeg prøvde å ikke grine. holde det tilbake og være sterk. jeg husker jeg satt i tegnesalen på en av skolene jeg gikk på, og overhørte de andre snakke om festen som skulle være samme kveld. jeg var den eneste som ikke var invitert. jeg noterte meg datoen i hele meg, og følte jeg hadde tapt. for jeg hadde klart meg i mange uker det året uten å ta til tårene. den gangen ødela det meg. jeg følte jeg hadde tapt, for om noe hadde jeg gjort alt i min makt for å tilpasse meg og bli likt. jeg bare lot tårene vaske kinnene mine, og begravde datoen. i stillhet. 

 

flere ganger har jeg mistet meg selv i ønsket om å bli godtatt av noen. tilpasse meg, hjelpe til med å la den andres anerkjennelse komme fort, med minste motstands veg. en gang var jeg fortapt forelsket, men han så meg ikke på den måten jeg ønsket, så jeg begynte å røyke. bare for det kanskje var en liten mulighet at han så vi hadde noe til felles. jeg satt igjen med tårene mine, og en stygg uvane som bare gjorde at jeg fikk dårlig samvittighet. over at jeg som seksåring fikk farmor til å slutte, og at jeg selv hadde begynt. for en gutt som ikke engang likte meg.

 

jeg røyker ikke lengre. men jeg griner. ofte. jeg setter aldri noen dato. kanskje jeg virker kjempesterk og det ser ut som om ting ikke rokker meg, men du skulle bare visst. jeg lar de salte dråpene lage bekker ned kinnene og halsen min, og godtar hulkene som kommer langt ned i magen. og kjenner meg som meg når jeg er ferdig. for meg er det ingen skam i være følsom. ingen plass i meg kommer jeg noen gang til å se ned på noen for å la følelsene sine skinne gjennom. jeg vil være sånn som dette, la tårene trille og kjenne følelsene på huden. kjenne på alle nyansene. jeg vil være ydmyk, men sånn du ser meg, er sånn du får meg. jeg kommer aldri igjen til å unnskylde for at jeg følelsene mine kommer i små bekker og hulk. og jeg kommer aldri til å forandre meg for noen igjen.

 

i dag så jeg 'bienes hemmelige liv'. jeg har lest boka flere ganger i livet mitt. gjennom forsjellige epoker av meg, og har alltid elkset den. aldri før har en bok speilt seg så livaktig foran øynene mine mens jeg leser. den har vært fast følger i somrene mine. jeg har utsatt å se filmen, fordi jeg har vært redd for at den ville skuffe. dét gjorde den ikke. mine bilder fra somrene i solsengen på særheim ble virkeliggjort. virkelig et smykke av en bok, og film. jeg lot tårene trille.  dette er den beste datoen så langt dette året.

lov meg at våren hviler under isen.

det nye året har kommet til sin sjette dag. av og til når jeg åpner øynene ser jeg solstråler som lager bilder på veggene mine. likevel utsetter jeg dørstokkmila, om bare for å gå ut med søpla. jeg har slumret meg inn i det nye året, og allerede krysset av to sykedager. jeg lukker øynene og drømmer om tørr asfalt. lyden av plenklippere og lukten av nyklippet gress. grilling og lyse, lange kvelder. kom snart, og bli lenge. 

_fjóla

 

vegen videre.



blanke ark og fargestifter. solen har snudd, kalenderen har begynt på ny. dette kommer til å bli et år som vil bli husket, jeg kjenner det i hele meg. kjenner bedre bakken under meg og pusten min enn noen gang før. jeg skal begynne i ny jobb. bo i en ny by. fortsette å gjøre nye ting for første gang. sikte høyt med viten om at det man vil får man til. rense ut og rydde opp. har allerede klart å rydde og sortere i en mengde ting allerede, og dette er bare begynnelsen. begynnelsen på fortsettelsen. kapittel 2013, s.2. det er ikke ment å være lett, men verdt det. det vet jeg at det blir. håper du hadde en fin jul, og at det nye året kommer til å være snillt mot deg.


jeg fikk nytt kamera i julegave, forresten! så nå blir det bilder i hd. stay tuned.

_fjóla

desember.



desember er min beste måned. favoritten over alle favoritter. elsker jul. elsker snø. elsker tradisjoner, varm drikke og teppekos. lukten av juletre, følelsen av det kjente og kjære. noe jeg ikke liker derimot, er overraskelser. som at ting plutselig kommer til å forandre seg. pakker ned i esker igjen, for et nytt eventyr jeg ikke kan utenat. instagram hadde endret layout. jeg likte det dårlig. liker dårlig at skoene jeg har trasket trofast rundt i det siste året ga tapt for slitasje. en faktor i ligninga jeg må jobbe med. nye sko må kjøpes (ikke det verste som kunne skjedd), og instagram må få en ny sjanse til å bli likt. men det som hele tiden er en tilbakevendene i mitt hode er det som er litt viktigere enn sko og apper. hva skjer nå. i dag er det torsdag, og om vi vil det eller ikke er det fredag i morgen. og lørdag etter dét. man må spise, man må vedlikeholde. man må tilgi komme seg videre, og klare å skille det nødvendige fra den minste motstands veg. følelsen jeg kjenner når jeg nå har føttene på jorda og puster dypt er at det som nå skjer kommer til å være det beste for alle parter. spesielt for meg. og av og til er det viktigest. jeg håper bare vi kommer til å klare oss på hver vår kant. sammen på hver vår kant. come on, skinny love.

i morgen blir fort i går.



ikea har den beste softisen, og det er obligatorisk å kjøpe telys når man er der. bare spør meg eller mamma. for tre minutter siden stod jeg og bretta håndklær, og når jeg pakka sammen tørkestativet mitt kom jeg på en episode fra en av våre m a n g e turer til ikea. jeg var så ung, at tanken på å noen gang å flytte for seg selv ennå ikke hadde rot i min virkelighet. mamma og meg gikk rundt og prøvesatt stuer, kontorer og drømte oss vekk i kjøkken vi en dag kanskje kunne bo i. når vi kom ned til der de stiller ut rammer, lamper, glass og servietter, så jeg en jente kanskje seks år eldre enn meg som fanga min oppmerksomhet. hun og en dame med det samme ansiktet, bare litt eldre, skjøv en handlevogn foran seg. i dét jeg fikk øye på dem, løfta de oppi et tørkestativ i vognen sin, som allerede romma kjøkkenutstyr til en liten, ny husholdning. det var da det gikk opp for meg at jeg ikke kom til å være barn for alltid. at en dag kom jeg til å skyve en vogn foran meg der vi plukka med oss de mest nødvendige tingene til et nytt bo.

 

det er tre år siden jeg flytta ut. dette er vanlig nå. jeg savner tryggheten det ga å bo hjemme sammen med foreldrene mine. vissheten om et kjøleskap med mat og at noen andre fikser om du ikke orker. lommepenger for å støvsuge og vaske bad, og evig med toalettpapir og tannkrem. dét første jeg gjør når jeg er hjemme hos mamma eller pappa er å åpne kjøleskapet, bare for å se. jeg trives her, selv om savnet ofte er gigangtsk, spesielt når man ikke har vært hjemme på et par måneder, eller når mamma befinner seg i søramerika, har dette blitt mitt nye hjem. v å r t  hjem. jeg trives med hvordan maten smaker, og hvordan håndsåpa vi plukker med oss fra butikken lukter. hvordan vi bretter håndklær og hva vi fyller dagen med når det er søndag og vi har all tid i verden. dette er hjem nå. men jeg savner dere der 'hjemme' noe vanvittig. bare et par uker igjen nå.

 

bildet, forøvrig, er et jeg tok med telefonen i london for to uker siden. en gatekunstner har avbildet dronning elizabeth i anledning markering av hennes 60 år som dronning av storbritannia. 'life is beautiful', står det. og jeg er helt enig.

 

_fjola

et steg og et til.



siden sist har jeg:

- vært på ferie på jæren. åå jæren.

- bestått svenneprøven min. beste følelsen e v e r.

- ryddet og organisert og kastet til den store gullmedalje. det er ikke vanlig at jeg kaster ting!

- gitt bort to kofferter fulle av klær.

- drømt om rekkehuset fra 60-tallet. og at det skulle innredes med marokkanske fliser. huset er solgt, men det gjør ingenting, for ballen har begynt å rulle.

- tatt opp strikking! har vært på garnutsalg to ganger og har mange prosjekter når dagene blir kortere.

- fått et nytt søskenbarn! nydelige gutten.

- feiret mammas fødselsdag.

- blitt den heldige eieren av kinesisk spisesett for tolv personer og en lærkonvoluttveske.

- åpnet esker som jeg tapet sammen for flere år siden, som drog meg tilbake til fortiden på godt og vondt.

- kjøpt stinky- og mummikopp.

- dymoet som en gal person.

- meldt meg på heklekurs for andre gang. men det ble ikke noe av på grunn av for få påmeldte.

- gått i anskaffelse av en kamojakke. trodde aldri jeg skulle bruke det igjen.

- blitt brunette.

- blitt inspirert til å lage vegetarisk mat.

- blitt heldig eier av en vintage krokodilleskinnsveske.

- gått i anskaffelse av planter. plante i flertall!

etter flere kommentarer fra kanskje min eneste leser om dårlig blogging er jeg tilbake. før det blir flere innlegg må jeg bare reise på en aldri så liten tur til london med kolleagene mine og bli inspirert. dette blir bra du! også er det bare 81 dager til jul. forbered deg på jul overload.

_fjola

tankene rundt det som kommer.



jeg har en ting som henger over meg. drar meg tilbake fra tanker om sopptur og hytteturer, for jeg burde egentlig forberede meg. alt er så diffust. om en måned eller nesten to er det over. bare jeg står. ingen lekselesning eller påtvungne prøver og følelesen av å ikke mestre. bare en vel bestått milepæl. om jeg står. kjennes som første tentamen. klam i hendene boller og sjokolademelk i sekken. oppgaver som ble utdelt og blyant som skrev tankekart, lister og kladd før den støhåndede innføringen med svart penn. da fikk jeg 5. nå må jeg bare stå. men det er så jævla skummelt. alt jeg har jobba for siden februar 2010. toogethalvtår med at fjola gjør ting hun ikke kan. ting jeg ikke kan er mitt down fall. liker ikke å føle meg utrygg. liker ikke å måtte spille ukulele uten å være forberedt når en mann roper grønt og det er vår tur. liker ikke å være sammen med mange mennesker jeg ikke kjenner. liker ikke å føle at jeg ikke strekker til.  liker ikke kvelden før jeg skal gjøre noe jeg ikke kan foran mennesker jeg ikke kjenner. liker ikke tanken på at mennesker finner en grunn til å snakke om meg når jeg har gått i negativ favør, for jeg gjør  v i r k e l i g  så godt jeg kan. liker ikke negativitet eller jenter som griner på grunn av jenter. jenter er jenter verst. om en måned eller kanskje to kan all min energi gå til de tingene som gir meg energi, og jeg har allerede begynt på justeringene. snart skal jeg trekke pusten dypt, dypt ned og puste ut og tenke 'jeg klarte det faen'. først må jeg bare stå.

_fjola

Les mer i arkivet » Mai 2013 » Mars 2013 » Januar 2013
hits